mandag 31. august 2009

Høykirkelig sei med lekmannsvri

Hvem har ikke stått og klødd seg i hodet og lurt på hva de skal ha til middag? Sogn&Savn er en blogg for folket, og dermed er dette et problem vi ikke kan ignorere. Etter den overveldende positive responsen på sjøbasert salat, er det på sin plass med en ny maritim rett. Inspirasjonen kommer fra kommende biskop Andreas Danbolt, men noen lekmannsfriheter har jeg tatt meg. Dette holder til fire personer.

Dette trenger du:
1 greip
1 seiblokk (625g)
1 diverse krydder
1 pk gullbacon (fortrinnsvis fra Sverige)

Ta greipet gå ut i hagen og ta opp potetene. De vaskes før de skjæres i båter. Skrelling er ikke nødvendig.
Smør langpannen og dekk den med potetene,rør litt rundt og krydre med peppermix og løksalt. Stekes i ovn på 200C til de blir gyldne og fine.

Del seiblokken opp åtte biter. Bør tines litt for å lette kappingen, men ikke for mye da den vil gå i oppløsning.
Smør bitene med litt youghurt  og legg en strimle med bacon rundt .Krydre med litt Provence-krydder og litt hvitløk og stek de på stekepanne med lokk over.

Serveres med litt saus fra Toro, feks. Lofoten fiskesaus eller lignende.



Stusselig dandert, men veldig godt! Alternativ servering med ris som på bildet på toppen!
Vel bekomme!

søndag 23. august 2009

Syltebab!

Da var endelig dagen kommet at Sogndal skulle få en kebab bygda verdig. Jeg har grått meg i søvn mang en kveld over den lokale "kebaben" som ligner mer på dødehavsrullene enn på det sofistikerte gourmetproduktet som blir servert over en lav sko i Bergensområdet. Har forresten fått inn et tips fra sjefen om at det finnes fantastisk kebab på Bømlo og Stord, men velger å la det ligge som et vagt tips før noen fagfolk fra Ytre-Arna (uten egen hær)har testet produktet.
Vi kan jo alle minnes kvelden som ble spolert da vi skulle teste Chana's. Rullen var helt grusom, men kom likevel i skyggen av den øredøvende dansebandmusikken og kokkens beskjedent gjenknappede Hawaiiskjorte.
Jeg har en gang tidligere leflet med kebablaging, men nådde ikke helt opp på grunn av manglende råvarer og en smuldrende "han-med-barten-lefse".

Denne gangen var jeg bedre rustet.Jeg hadde vært både på Svinesund og Charlottenberg og hamstret ekte kebabkjøtt av ukjent opprinnelse. Min svoger John-Asle, en av Norges mest rutinerte harryhandlere hadde kommet meg i hu og hentet ut kebabkrydder og saus til meg på sin foreløpig siste utenlandsreise.
Jeg valgte å spare denne sausen til fordel for et hjemmebrygg, men ser for meg at den kan komme godt til nytte ved prekær kebabtrang der strakstiltak må iverksettes.


Steiketakke i størrelse Daniel XL ble lånt fra Lyngmo, og prosessen kunne begynne. Det ble erklært unntakstilstand på kjøkkenet, her ble ingenting overlatt til tilfeldighetene. Sausen ble blandet, kjøttet steikt og krydret og lefsene ble kjevlet og lagt på takken.
Jeg vil faktisk påstå at denne kebaben utklasser brorparten av de kebaber jeg har smakt i Norge, Uganda og Egypt. Jeg har nok noe å gå på lefsemessig, da den ble litt tørr etterhvert som den ble kald, men tror det skal ordne seg med litt mer olje i deigen. Noen som vet om dette stemmer?
Medkokk Johannes var hjertens enig, men som tidligere nevnt, jeg vil gjerne ha noen hærløse fra Ytre-Arna til å teste dette før jeg med sikkerhet vet om jeg har klart å knekke DaAmed-koden.